Erfaringer med montessoripedagogikken

Å velge Bjørgvin Montessoriskole for ditt barn, er et stort valg. Du har sikkert mange ubesvarte spørsmål i den forbindelse. Derfor ønsker vi å gi mest mulig informasjon om vår skole og de erfaringer tidligere elever  har hatt i et slikt utdanningssystem.

Uttalelsene til tidligere elever er hentet fra rektor Astrid Størdals hovedfagsoppgave i pedagogikk der hun undersøkte hvordan montessorielevene opplevde overgangen til vanlig skole.

 

Om å gå på Montessoriskole

”Jeg skal fortelle hva jeg liker med Montessoriskolen: Lekser er jo vanlig på andre skoler, men ikke på vår. Her gjør vi leksene på skolen. Derfor starter vi kl 0900 og er ferdig kl 1500 og det beste av alt er at vi har lang utetid fra kl 1130 til 1300. Jeg håper at mange begynner her”

”Jeg liker Montessoriskolen fordi vi kan velge hva vi vil jobbe med og at vi kan jobbe på vårt eget nivå. Vi har også materiell, det gjør det lettere å lære ting fordi vi kan se hva som skjer med mattestykket.”

”Jeg føler at alle blir hørt på skolen vår. Jeg synes det er enklere å jobbe med materiell. I hvert fall i begynnelsen, for da kan vi se hvordan det gjøres og det er enklere å forstå.”

”Man lærer på en annen og bedre måte. Man får bruke materiell for å lære mer. Man får lengre utetid.”

”Montessoriskolen er et mobbefritt område. På skolen får man fersk mat og noen ganger varm. Materiellet hjelper oss til å skjønne det vi lærer om.”

Om personlig utvikling

«Vi lærte liksom å tenke at vi var likeverdige og ikke sånn at jeg er bedre enn deg. For alle lærte forskjellig og var på forskjellig nivå liksom. Så en i 5.klasse hadde kanskje lært noe som en i 7.klasse ennå ikke hadde lært. Så kunne 5.klassingen lære det til oss en dag. For det var sånn at vi kunne lære noe senere enn de andre, selv om de var yngre enn oss. Det en 5.klassing lærte, kunne jeg kanskje lære tre uker før jeg gikk over i ungdomsskolen, og allikevel var det ikke sånn at vi var flaue for det.»

«På montessoriskolen hadde vi lærerne rundt oss hele tiden, og da lærte vi bedre å bli kjent med dem. Vi hadde tid til å snakke mer sammen og bli kjent med hverandre. Vi lærte om menneskene, men det var ikke sånn at nå lærer vi om mennesker. Du bare blir sånn hvis du får mye kontakt og kjenner godt et menneske. Du blir liksom bare et bedre menneske.»

«På montessoriskolen er alle elevene unike omtrent. Våre positive egenskaper ble fremhevet. Du var aldri dårlig, men var du for eksempel god i norsk, så var det norsken som ble fremhevet og ikke matten dersom du var dårlig i det. Når jeg begynte på ungdomsskolen så var jeg flink i norsk i forhold til det jeg var i matte, men da trakk de alltid frem matten. De sa aldri noe positivt om norsken, men det er de flinkere med i videregående.»
«Hvis du gjorde noe bra på montessoriskolen, så fikk du skikkelig ros for det. ”Wow, dette er skikkelig bra”, kunne de si. ”Dette har du virkelig jobbet med”. Hvis du hadde jobbet skikkelig bra en dag, ble det alltid lagt merke til. De understreket at du hadde stresset og jobbet istedenfor å finne en feil eller to.»

 

Om det faglige

«På montessoriskolen var det slik at vi kunne velge hva vi ville lære, og vi kunne velge selv hvordan vi ville gjøre det. Vi hadde jo selv ansvar for å lære noe. Det var ingenting som ble ”dyttet ned i kjeften” på deg, liksom. Sånn som nå på videregående, kan du ikke velge selv hva du skal gjøre eller hvordan du skal gjøre det. Heller ikke når du skal gjøre det for den saks skyld. Det er jo mer avslappende at du slipper å tenke på hva du skal lære og hvordan du skal gjøre det, liksom. De bare dytter det på deg og så må du pugge og sånn. Du behøver ikke tenke selv engang. Hvis du ikke kan velge selv hva du vil lære, og bare får et kapitel på deg, så sier det seg selv at du kanskje ikke har interesse for det i det hele tatt. Det du lærte på montessoriskolen, det lærte du når du selv ville gjøre det og når du trengte det. Nå har du matte i de og de timene, og du skal lære noe uansett om du føler deg opplagt eller sliten.»

«Det er stor forskjell på måten vi lærte på. På montessoriskolen kunne du gjøre det som interesserte deg og da lærer du deg det med en gang, liksom. Når du får konsentrere deg om det du har lyst til, så lærer du alt. Da blir det ikke sånn: ”ok, nå må jeg pugge det og det, og det er fordi læreren har sagt at vi skal gjøre det”.»

«Mange tror at om du bare jobber med det du liker på montessoriskolen, og så kommer du på etterskudd. Det blir gjerne noe du kommer på etterskudd med i perioder, men da gir jo læreren beskjed og så gjør du andre ting innimellom. Men så er det gjerne tre timer at: ”wow, den matteboken er skikkelig gøy”, og så gjør du kanskje noen gøye stykker. Så går det over etter en stund og da gjør du kanskje noe annet. Men så skjønner du jo selv at du ikke kan holde på med matte hele tiden.»

«På montessoriskolen har du stor frihet. Det er mange som takler friheten og mange som ikke takler det i det hele tatt. Hadde du visst det på forhånd så hadde det vært greit. Men det kan gå veldig galt hvis det ikke er noen som sjekker at du kan det du har jobbet med. Jeg tror det er viktig å ha faste rammer i forbindelse med friheten. Men de som har gått i montessoribarnehage eller montessoriskolle kan takle frihet bedre enn de som ikke har gått i en sånn barnehage eller skole. Det er mer naturlig for de å ha frihet. For grunnlaget blir dannet i barnehagen. Sånn som nå på videregående har du den faste med at du sitter på pulten din, gjør leksene dine og når du kommer på skolen så sjekker de deg.»

«Jeg husker best at jeg alltid måtte vise at jeg kunne det forrige før jeg fikk gå videre. Jeg tror ikke læreren ga seg før de visste vi likte det. For å si det sånn. Du skulle like det før du ga deg og da hadde du jo jobbet med det en stund.»

«På montessoriskolen fikk jeg hjelp og svar på spørsmålene jeg stilte. Men det var også sånn at hvis du ikke ville ha hjelp en dag, så var de greit også. Så kunne du snakke med andre elever som kunne det. Lærerne tok seg tid til å forklare ting og så kunne jeg gjøre tingene flere ganger. Du kunne jobbe med det til du fikk det inn.»

«Det beste med montessoriskolen var at jeg kunne jobbe veldig mye med de fagene jeg synes var gøy. Da jobbet jeg veldig bra, for jeg har god forståelse i matematikk. Sånn som jeg oppfattet det kunne du fortsette å arbeide hvis du kom langt innenfor et fag. Du kunne jobbe på ditt nivå liksom. Hvis du for eksempel likte matematikk, så kunne du jobbe mye med det og ta igjen det andre etterpå.»

«Montessoriskolen er en skole du har litt mer frie tøyler på og hvor du kan bestemme litt mer hva du vil bli god på. At du for eksempel hvis du føler deg dårlig i samfunnsfag, så kan du plutselig gjøre mye på egen hånd, sånn at du kan skjerpe deg mye lettere, istedenfor å dilte etter de andre.»

«På montessoriskolen hadde vi mye prosjektarbeid og utstillinger. Vi kunne selv bestemme hvordan vi skulle gjøre tingene. At vi ville holde på med et prosjekt for eksempel. Vi valgte jo prosjekt på montessoriskolen med vilje.»

«På montessoriskolen tok vi oss tid til å gjøre tingene flere ganger. Hvis det var noe i matematikken jeg ikke skjønte lenger eller husket, så kunne jeg friske det opp. Da kunne jeg enten finne en bok eller et materiell eller spørre læreren. Derfor husket jeg tingene bedre. Du lærer bare generelt bedre hvis du kan gå tilbake og repetere det du vil når du vil det.»

Om samarbeid

«Vi jobbet veldig mye i grupper på montessoriskolen. Så fikk vi samarbeide med de elevene vi ville. Vi laget forskjellige praktiske ting og hadde forskjellige eksperimenter. Det var masse forskjellige ting vi gjorde sammen. Derfor tror jeg vi jobber lettere sammen med andre og kan lede en gruppe.»

«Jeg ble oppdradd til å måtte ta ansvar på montessoriskolen. Det tror jeg. Vi tok liksom sjefsrollen. Vi tok ansvar for prosjekter, og for fester og sånn. Vi tok initiativ til samarbeid og dro i gang ting. For å si det sånn, så fikk vi lov til å ta ansvar på montessoriskolen. De ga oss lov til det.»

Om konfliktløsning

«På montessoriskolen grep lærerne inn i konflikter. De grep fatt i det med en gang og de straffet oss ikke bare sånn ut av skolen eller nå skal du sitte alene i en uke. Når de gjør det sånn, så fortsetter jo bare konflikten. Ja, det går bare videre. De får ikke sjansen til å bli venner igjen. Det blir sånn at de blir straffet og så blir de enda mer sure på hverandre. Men de får ikke sjansen til å sitte sammen med en lærer å snakke om det. Det er bare straff og så tror de alt ordner seg. Da skjer det bare igjen og igjen.»

«Vi snakket sammen når det skjedde noe på montessoriskolen, og så tenkte de på begge parter, ikke bare på den ene parten. Det er veldig mange som tenker: ”stakkars deg”. For eksempel hvis det er en som begynner å yppe seg og er stor i kjeften og sånn, så tenker kanskje den andre at: ”nei, nå er det nok”. Så ligger han plutselig flat der, og siden det er han som har blitt slått, og siden det er han som ligger nede, så tenker de: ”Stakkars lille deg”. Så kjefter de kanskje på den som ikke har startet en gang. På montessoriskolen tenker de ikke sånn, de tenker på begge sider og hører hva som har skjedd fra begge parter og ikke bare på den ene.»

Om lærerne

«Lærerne på montessoriskolen hadde stor frihet. Siden alle elevene jobbet mye mer selvstendig med forskjellige ting, så hadde lærerne mer tid til deg. Det var liksom sånn at hvis læreren var ledig så bare gikk du rett bort og da hadde du lærerens fulle oppmerksomhet fordi hun slapp å stresse. Eller hvis du for eksempel kranglet med en elev, så fikk du sammen med den andre eleven en samtale med en lærer som var der. Så ble vi ferdig med det.»

«Lærerne på montessoriskolen har en helt annen innstilling. For eksempel slår lærerne på vanlig skole ned på elevene hvis de preiker i timene. Hvis elevene snakker på en montessoriskole, så er det nødvendigvis ikke noe gale. Selvfølgelig hvis de maser veldig, så må de gjøre noe, men de må vurdere alt på en annen måte. De må ha en helt annen vinkel.
En lærer på vanlig skole må få tretti elever til å følge med på det han har å si. Det er jo ikke lett. Hvis det er noen som ikke er interessert og begynner å mase med andre, så tror jeg det er lettere å være lærer på montessoriskolen. Der er det vanlig at elevene snakker sammen og gjør forskjellige ting. Hvis du kommer inn i et montessoriklasserom, så har du tretti elever som holder på med forskjellige ting som de interesser seg for. Selv om læreren skal holde mest mulig ro og orden, så skal de ikke konsentrere seg om de samme oppgavene.»

«Læreren var en venn på montessoriskolen. Du ser på lærerne som venner. De kan du snakke med og preike med. De har liksom en helt annen holdning. Du går ikke til læreren kun for å få et svar. Du går til læreren for å få inspirasjon til å gjøre noe og andre ting du ønsker. Så er de en voksen du kan snakke med hvis det er noe.
Jeg opplevde at vi ble kjent med lærerne på montessoriskolen, og at de hadde tid til deg. Da er det sånn at du gjerne kunne ha såret de, men så hadde du gått tilbake og sagt unnskyld fordi du fikk dårlig samvittighet. Vi hadde liksom respekt for de. Vi brydde oss liksom om dem.»